Vil hjelpe de "usynlige"

Tekst og foto: Kristin W. Malmin

 

 

 

 

- Det er de som har liten tro på seg selv som ofte kan bli mobbet. Jeg har tro på at løsningsorientert tilnærming (LØFT) kan hjelpe elever som blir oversett til å få større tro på seg selv, sier doktorgradsstipendiat Lisbeth Kvarme.

Kjære Simon! Mitt største ønske er å få en venn. Jeg mener at det viktigste her i livet er kjærlighet til hverandre, og å vite at noen er glad i deg. Helt siden jeg flyttet til den byen jeg bor i nå, er jeg blitt mobbet. Det har pågått i fem år. Hvis jeg ikke snart får det bedre, aner jeg ikke hva jeg skal gjøre. Jeg føler meg usynlig for verden. Jeg blir mobbet, det er noen som har bestemt seg for å gjøre meg usynlig. (…) Meg (12).     

 

 

 

Avisutklippet fra Simon Flem Devolds spalte i Aftenposten henger på Lisbeth Kvarmes oppslags tavle. Hun er opptatt av barn og unge som ikke har det bra. Barn som er stille og som ikke har venner - de som kan være utsatt for mobbing og oppleve at de blir usynliggjort av andre. Da hun for noen år siden ville sette fokus på helsesøster og hva denne yrkesgruppen kan bidra med i forhold til mobbing, ble det reist spørsmål om helsesøster skulle engasjere seg i å forebygge mobbing i skolen. I dag er det mer akseptert at denne yrkesgruppen er engasjert i dette. Helsesøsters oppgave i skolen dreier seg ikke lenger bare om å sette vaksine, veie og måle. I dag er ungdoms psykiske helse og livskvalitet like mye et tema.  
                                                                                                                                                               

                                                        - Er det noe helsesøster ved skoler bør være engasjert i, så er det mobbing, sier doktorgradsstipendiat Lisbeth Kvarme.

 

 

Det er dette Lisbeth Kvarme vil sette fokus på i doktorgradsarbeidet sitt. Hun er student ved Universitetet i Bergen der dr. polit Gerd Karin Natvig er hovedveileder og dr. polit Sølvi Helseth er biveileder. Lisbeth skal skrive fire artikler der hun kartlegger forholdet mellom livskvalitet, mobbing og mestringsforventning. To artikler skal handle om det hun finner ut av å teste ut LØFT-metoden i skolen. Metoden er et samtaleverktøy med fokus på løsning og muligheter (se artikkel side 6!). Med seg på laget har hun tolv helsesøstre som har samtalegrupper med elever i barneskolen. HD har engasjert Sareptas som har bistått med opplæring i Løftmetoden til disse helsesøstrene. Lisbeth skal i tillegg intervjue noen av elevene som har blitt mobbet.

- Vi trenger forskningsbaserte metoder i skolehelsetjenesten, derfor er det viktig å foreta forskning på dette området. Jeg håper dette kan bli til hjelp slik at barna kan få mer tro på seg selv, ivrer Lisbeth. Sammen med Kari Glavin, som også er ansatt ved Høyskolen Diakonova, har hun skrevet boken ”Helsesøstertjenesten - fra menighetssykepleie til folkevitenskap”.

 

 

Røtter hos menighetssøstrene - I år når Menighetssøsterhjemmets Diakonifellesskap har hundreårsjubileum, er det på sin plass å nevne at det var menighetssøstrene som var forløpere for dagens helsesøstertjeneste, nevner Lisbeth. I boken hun har skrevet sammen med Glavin står det at ”betegnelsen helsesøstre ble første gang brukt i Menighetssøsterbladet i 1925. Menighetssøstrene hadde ofte kombinerte stillinger. Ofte var det samme søster som arbeidet på sykestua, der syke fikk behandling og pleie, utførte avlusning, ga fødselshjelp, foretok undersøkelser av skolebarn, stelte syke og hjalp legen. En og samme søster kunne ha mange stillinger og instrukser å forholde seg til som bestyrerinne, helsesøster og assistent for legen” (Glavin og Kvarme, 2003).

- Menighetssøstrene hadde kombinerte stillinger, de reiste rundt og var både menighetssøster og helsesøster, forteller Lisbeth. I dag er det livsstilssykdommer og samsykdommer som representerer de største helseproblemene. Når Lisbeth er på skolebesøk i forbindelse med studiene sine, kommer elevene og betror seg om mobbing, sorg og om spiseforstyrrelser med mer.

- Behovene er kjempestore. Enkelte steder er helsesøster på skolen bare en eller to dager i uka. Behovet er MYE større enn helsesøster kan dekke. Mange steder er det en helsesøster per 2000 elever. Heldigvis har mangler i skolehelsetjenesten hatt fokus i media i det siste, bemerker Lisbeth.

 

 

 

Få en venn Hun forteller at det en periode var mye fokus på mobbing i landet vårt, men lite om hva helsesøster kunne gjøre. Det fikk henne til å skrive hovedoppgave ved Institutt for sykepleievitenskap om hva helsesøster gjør for å forebygge mobbing i skolen. - Det viktigste er å hjelpe de som mobbes til å få styrket det sosiale nettverket. Får de venner, får de ofte større tro på seg selv. Det er gjerne de som har liten tro på seg selv som kan være utsatt for mobbing, understreker Lisbeth. Hun sier at mange har et stort behov for kontakt med en nøytral voksen person. De trenger noen å henvende seg til.

- Helsesøster er en utenforstående person med helsefaglig bakgrunn. Hun kan være en viktig person for elevene som de kan snakke med og betro seg til. De kommer gjerne med tilsynelatende enkle ting som en flis i fingeren eller vondt i magen, men ofte er det andre ting som ligger bak. Samtidig er det viktig å ikke bare ha fokus på de som kommer, men og gjøre noe for å se de stille barna, for eksempel ved å legge merke til hvem som står for seg selv i friminuttene.

 

 

 

Mobbing kan halveres

 

- Hvordan mobbes barn i dag? - Psykolog Dan Olweus har forsket på mobbing i mange år. Hans forskning viser at mobbing er mest utbredt i barneskolen, og den foregår både på det psykiske, fysiske og det sosiale plan. 10-20 % av barn og unge har psykiske problemer som kan gå utover daglig mestring, forteller Lisbeth. Hun sier at forskning viser at mobbing kan halveres hvis voksne bryr seg.

- Er det noe helsesøster bør være engasjert i, så er det mobbing. Mobbing er nedbrytende for helsen. I dag finnes det flere anti-mobbeprogrammer ved skolene, allikevel viser det seg at mobbing ikke alltid oppdages. Den psykiske mobbingen er ikke alltid like lett å oppdage. Den foregår gjerne ved at barn blir oversett eller ekskludert fra det sosiale fellesskapet av de andre barna. En ny form for mobbing i dag skjer med mobiltelefon og tekstmeldinger eller bildemeldinger.

- Skolehelsetjenesten er elevenes ”bedriftshelsetjeneste”. Denne tjenesten forsømmer sin jobb hvis de kun setter vaksiner og ikke engasjerer seg i aktuelle helseproblemer som mobbing. Helsesøsters oppgave er å fremme fysisk, psykisk og sosial helse og forebygge sykdom, skade eller lyte. Det er avgjørende å ha et godt tverrfaglig samarbeid med lærere, PPT og foreldre for å kunne forebygge mobbing på skolen, understreker Lisbeth.

 

 

 

Arbeide politisk Hun mener at helsesøstrene må markere seg mer og synliggjøre behovet for tjenesten overfor politikere slik at de bevilger mer penger og at det kan bli flere helsesøsterstillinger. - Helsesøstrene har tillit blant elevene, de oppsøker ofte kontoret hennes.

 

Skolehelsetjenesten har i liten grad blitt prioritert til de kommunale midlene i oppfølgingsplanen for psykisk helse. Utfordringen for forebyggende arbeid, er at effekten vises på sikt, bemerker Lisbeth. Hun legger til at de ved Høyskolen Diakonova ønsker å utdanne helsesøstre som er premissleverandører og som går ut og sier hvor skoen trykker og hvor det er behov.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Fakta: Lisbeth Gravdal Kvarme: Doktorgradsstipendiat ved helsesøsterutdanningen på Høyskolen Diakonova (HD). Har tidligere arbeidet fem år som sykepleier og ti år som helsesøster, samt vært høyskolelærer ved HIO og HIAK. Tok embetseksamen ved institutt for sykepleievitenskap i 1997. Kom til HD i 1997 som lektor ved grunnutdanningen i sykepleie. Var med å få i gang helsesøsterutdanningen her i 2002.

 

 

 

 

 

 

 

Mer om studiene og høyskolen

Videreutdanning i sykepleie til pasienter med kreftsykdom. 

Les mer her

 

Neste runde med fordypningskurset Helsesøster som samfunnsaktør gjennomføres i uke 45 og 46.

Les mer og meld deg på

Se også fordypningskurset ”Etniske minoriteter; barn, unge og familier i kommunehelsetjenesten” som avholdes i uke 48 og 49.

 

Veledningskurs

Fredag 20. oktober inviterer Høyskolen Diakonova til sin årlige fagdag Forskning og fag 2017 med spennende foredragsholdere og aktuelle tema. Arrengmentet er gratis.

Se programmet og meld deg på

 

 

Studietilbudet i kristen sjelesorg er det første kompetansegivende sjelesorgstudium på høyskolenivå i Norge.

Les mer her