Norsk-opplæring åpner nye dører

HOVEDSAK I DIAKONOVA NR.1 2010

–Vi gleder oss til å lære flere norske ord og uttrykk, sier Lan og Obehi, to av pleieassistentene ved Bjørkås sykehjem som deltar i det rykende ferske prosjektet  «Godt nok norsk» i regi av Diakonova.

Tekst/Foto: Susanne Ward Ådlandsvik

Beboerne ved Bjørkås sykehjem i Kolbotn venter på middagen. I den lyse, trivelige dagligstuen står TV-en på, men det er bare noen få som følger med på skjermen. 

–Er du kald, spør pleieassistent Lan og tar et godt tak i hånden til en av beboerne. Hun smiler varmt.

Lan-Ngo (54) er opprinnelig fra Vietnam, men har bodd 19 år i Norge. For noen år siden startet hun på hjelpepleierutdanning, men måtte avbryte av familiemessige årsaker. Nå ønsker hun å fullføre utdannelsen og bli helsefagarbeider (som er det nye navnet på hjelpepleier.) Den eneste hindringen, er mangelfull kompetanse i norsk muntlig og skriftlig.

Det er bakgrunnen for at Lan har blitt med i pilotprosjektet «Godt nok norsk» som tilbyr helsefaglig opplæring i norsk språk og kultur tilpasset minoritetsspråklige.

–Ett av målene med prosjektet er at deltakerne får en opplevelse av økt mestring i forhold til pasienter, pårørende og kolleger gjennom bedre språkferdigheter og kulturforståelse, sier leder for Diakonovas «Godt nok norsk»-prosjekt, Lill Tone Grahl-Jacobsen.

Lan, Aslaug og Obehi

Lan fra Vietnam og Obehi fra Nigeria skal lære mer norsk
gjennom prosjektet «Godt nok norsk» . Her sammen med
Aslaug Andersen, en av beboerne ved Bjørkås sykehjem.


Underdekning

I følge tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB), kan det i 2030 være en underdekning på 40.000 årsverk innen helsefagarbeid på landsbasis. Kommunehelsetjenesten vil i fremtiden ha en underdekning på sykepleiere og helse- og sosialfaglig kompetanse. 

Ulike tiltak er iverksatt for å møte disse utfordringene, blant annet Kompetanseløftet 2015, som er en delplan under Omsorgsplan 2015. Kompetanseløftet 2015 skal bidra til at kommunene rekrutterer tilstrekkelig personell med nødvendig kompetanse til kommunenes pleie- og omsorgstjeneste.

Mange av dem som i dag er ansatt i kommunehelsetjenesten eller som på sikt vil rekrutteres til denne sektoren, tilhører gruppen ikke-etniske nordmenn.

–Norsk språk er nøkkelkompetanse både i samarbeidet med kolleger og i kommunikasjonen med brukerne.  En god språkkunnskap, både muntlig og skiftlig og en god språk- og kulturforståelse, er en forutsetning for at mottakeren av tjenesten skal oppleve kvaliteten på tjenesten som god og tillitsvekkende, sier Lill Tone Grahl-Jacobsen.

Lan og Obehi, her sammen med to av beboerne ved Bjørkås sykehjem samt
virksomhetsleder Grethe Reinhardtsen (t.v.) og prosjektleder Lill Tone Grahl-Jacobsen.



Barnesanger

Lille Isabella på to år sprer ekstra glede på Bjørkås sykehjem denne fredagen i slutten av januar. Hun sitter på armen til mamma Obehi Ivie Nwachukwu som er en tur innom arbeidsplassen sin i forbindelse med prosjektet «Godt nok norsk». Også hun skal delta i undervisninsgsopplegget som gir økt kompetanse i norsk språk og kultur. Obehi er 25 år, kommer fra Nigeria og har bodd i Norge i sju år.

–Jeg ønsker å bli sykepleier, men jeg trenger å lære bedre norsk, sier hun.

En av beboerne småprater litt med Isabella og begynner å synge «Å, jeg vet en seter…» Selv om den eldre kvinnen kan ha glemt hva hun spiste til frokost, husker hun alle versene på sangen fra sin barndom. Men verken Lan eller Obehi kan synge med.

–Norske sange,  regler  og andre kulturskatter er noe av det vi planlegger å bruke i undervisningen, der har vi både språk og kultur i ett, sier Lill Tone Grahl-Jacobsen. 

Obehi vil gjerne lære norske barnesanger slik at hun i tillegg til å synge sammen med beboerne, også kan synge de samme sangene som datteren Isabella lærer i barnehagen.

Digital kompetanse vil være en del av opplæringen i prosjektet «Godt nok norsk».

–De ansatte må lære seg til å bruke digitale verktøy slik at de kan lese og skrive rapporter, finne informasjon på intranettet til kommunen og andre nødvendige papirer som er lagret digitalt eller skjemaer som de trenger for å søke permisjon eller levere egenmelding ved fravær, sier Lill Tone Grahl-Jacobsen.


Lege var pleieassistent

Hun peker på at mange medarbeidere med bakgrunn fra andre land kan ha fagutdanning fra sitt hjemland, men de får ikke norsk autorisasjon eller godkjenning grunnet manglende språkkunnskaper.

Virksomhetsleder Grethe Reinhardtsen ved Bjørkås sykehjem forteller om en lege fra Bosnia som jobbet som pleieassistent ved sykehjemmet fordi han på grunn av manglende språkkunnskaper ikke fikk autorisasjon som lege i Norge.

–Han og mange andre sitter med ubenyttet kompetanse som kommunene og samfunnet trenger, sier Reinhardtsen.

–Mange forteller om gjentatte forsøk på å finne fram i det norske systemet og finne ut hva som må til for at de skal få godkjent kompetansen sin. Dette kan gå ut over verdighet og selvrespekt for den enkelte. Det er en utfordring Diakonova vil ta fatt i og bidra til å løse, sier Lill Tone Grahl-Jacobsen.

Hun understreker at prosjektet «Godt nok norsk» vil være et viktig skritt på veien til formell kompetanse.

–Man vil kunne beholde dyktige medarbeidere og ta i bruk og videreutvikle deres kompetanse. Hovedsatsningen er språkopplæring, kulturkunnskap og digital kompetanse og deretter vil vi bidra til at deltakerne kan gjennomføre opplæring som helsefagarbeider eller ta nødvendige eksamener for å få godkjent sine høgskoleutdannelser, forklarer prosjektlederen.

 

FAKTA

Godt nok norsk

I januar 2010 etablerte stiftelsen Diakonova pilotprosjektet «Godt nok norsk». Sammen med kompetansehjulet i Follo, et politisk oppnevnt organ for kompetanseutvikling i fem kommuner, har Diakonova laget en intensjonsavtale. I samarbeid med kommunene ønsker Diakonova å bidra til at gruppen ikke-etniske nordmenn får videreutviklet sine ferdigheter og sin kompetanse.

 Diakonova (tidligere Menighetssøsterhjemmet) har fra starten i 1916 vært en aktiv bidragsyter til den norske samfunnsutviklingen og har endret sine tilbud i takt med samfunnets behov og krav. Kommunehelsetjenesten har i dag utfordringer med å rekruttere helsepersonell, særlig helsefagarbeidere. Diakonova ønsker gjennom pilotprosjektet «Godt nok norsk» å ta tak i disse utfordringene og bidra til at kommunene øker antall personell med nødvendig kompetanse til kommunenes pleie- og omsorgstjeneste. 

Regjeringen satser

Regjeringen og partene i arbeidslivet har et felles mål om å bekjempe diskriminering i arbeidslivet og øke rekrutteringen av minoriteter til stillinger i offentlig og privat sektor. I planperioden 2009 – 2012 er blant annet målet at alle skal ha like karrieremuligheter uavhengig av etnisk bakgrunn, og at andelen ansatte med minoritetsbakgrunn skal øke.

 

Mer om studiene og høyskolen

Vi tar fremdeles imot søknader til videreutdanning i sykepleie til pasienter med kreftsykdom. 

Les mer her

Send søknad her

 

Neste runde med fordypningskurset Helsesøster som samfunnsaktør gjennomføres i uke 45 og 46.

Les mer og meld deg på

Se også fordypningskurset ”Etniske minoriteter; barn, unge og familier i kommunehelsetjenesten” som avholdes i uke 48 og 49.

 

Veledningskurs

Høyskolen Diakonova tilbyr kurs til helsesøstre og jordmødre som mangler rekvireringsrett på hormonelle prevensjonsmidler, og/eller ønsker en oppfriskning på tema.

Les mer og meld deg på

 

 

Studietilbudet i kristen sjelesorg er det første kompetansegivende sjelesorgstudium på høyskolenivå i Norge.

Les mer og søk her