Diakonifellesskapet gjennom hundre år

Ved Åse Snøtun
  •  1836 Diakonisseanstalten i Kaiserswerth grunnlagt og ble forbilde og inspirasjon for kvinnelig diakoni langt utover Tysklands grenser.
  •  1868 Diakonisseanstalten i Christiania startet da Cathinka Guldberg (1880-1919) etter endt utdannelse i Kaiserswerth gjorde sin entre i ”Kommunalgården” på Grønland i Oslo.

  •  1887 Lovise Håve startet som første menighetsdiakonisse på landsbygda sitt virke i Furnes

  •  1895 Menighetsdiakonisser samles for første gang til eget møte på Hamar Missionshus. 14 var tilstede. Disse årlige møtene ble etter hvert viktige samlinger.

  •  1906 44 menighetsdiakonisser samlet på Eidsvoll prestegård stiftet 9.juli Norsk-lutherske Menighetsdiakonissers Forening.

  •  1907 Menighetsdiakonissenes hjelpefond ble dannet -”til hjelp for søstre som blir trengende til hjelp for kortere eller lengre tid”. Startkapital kr 102,-

  • 1916 På landsmøtet i Kristiania ble navnet på foreningen endret til Lutherske Menighetssøstres Forening. Foreningen sto bak at institusjonen Menighetssøsterhjemmet med klinikk og skole i Rosenborggt.8 ble opprettet 17. oktober.

  •  1919 Pastor Stabell tilsatt som første forstander - ved siden av stillingen som hovedprest på Ullevål sykehus. Opprettet også ”Pastor Stabell og frues stipendiefond” hvor rentene skulle gå til elever som trengte det.

  •  1920 Menighetssøstrenes blad startet.

  • 1931 Landsmøtet for LMSF gjør tre viktige beslutninger:

  1.  
    1.  Vedtar å tilsette egen forstander i full tjeneste. Pastor Forbech sluttet da som prest i Tøyen småkirke i Oslo og gikk inn i forstanderstillingen på heltid.

    2.  Vedtar å samle inn til et byggefond for reising av nytt sykehus og søsterhjem og samtidig øke skolens kapasitet.

    3.  Vedtar å gjøre søsterutdannelsen 3-årig.

  •  1946 Søstrene med Menighetssøsterhjemmet fikk regulativlønn fra 1. mars og henstilte til arbeidsgiverne for menighetssøstrene om det samme. På landsmøtet takket Anna Skavang Olsen av som formann etter å ha hatt dette vervet i 40 år.

  • 1957 Lov om helsesøstertjenesten betydde en klar avgrensning i forhold til menighetssøstertjenesten, noe en fra diakonihold i lengre tid hadde kjent behov for.

  •  1960 Ny ordning for vigsling. Det innføres en betenkningstid på ½-1 år før de søstrene som ønske det vigsles til tjeneste.

  •  1962 Landsmøtet vedtar at formannsvervet i LMSF skal knyttes til forstanderinnestillingen

  • 1965 Landsmøtet vedtar at søsterinnvielse ikke lenger skal være vilkår for medlemskap i foreningen. Gifte søstre får dermed anledning til medlemskap.

  •  1968 Det opprettes en egen stiftelse for innkomne gaver fra og med 1969 - senere videreført som Søstrenes Gavefond.

  •  1969 Menighetssøsterhjemmet deles opp i 2 institusjoner: ”Menighetssøsterhjemmets sykehus- og skole” og ” Menighetssøsterhjemmets Eiendomsselskap A/S”. Byggefondet ble oppløst og det opprettes et fond ”Menighetssøsterhjemmets aktivitetsfond” som skulle være en selvstendig stiftelse med det formål å forvalte avsatte eller innbetalte midler til aktiviteter ved Menighetssøsterhjemmet som ikke gikk under den nye sykehusloven. Senere videreført som Felleslegatet.

  •  1970 LMSF nedsetter en komite for videreutdanning av menighetssøstre, og to år senere ble ”Norsk Diakonihøyskole” startet sammen med Diakonissehuset og Bergen Diakonissehjem. Menighetssøsterhjemmet betrakter nå Diakonihøyskolen som sitt egentlige ”innvielseskurs” og forutsetning for vigsling.

  • 1971 Landsmøtet åpner for medlemskap for sykepleiere fra andre lutherske kirkesamfunn enn Den norske kirke.

  •  1972 ”Midlertidige retningslinjer for opprettelse og drift av hjemmesykepleievirksomhet” kom til å få avgjørende betydning for menighetssøstrenes funksjon og status.

  •  1973 Aud Grøvan ansettes som diakonisekretær for Nord-Norge, lønnet av Menighetssøsterhjemmet - hvor også LMSF tok sin del. Samme år kom ”Lov om diakonitjeneste i Den norske kirke” med framlegg om diakonikonsulenter på bispedømmeplan og som diakonimedarbeidere på menighetsplan, og diakonikonsulent-stillingen i Nord-Norge ble den første som ble besatt.

  •  1974 Myrthel Nordkvist ansettes som diakoniarbeider blant nordmenn i Spania.

  •  1978 Menn får adgang til skolen og dermed også mulighet for medlemskap i foreningen.

  •  1987 Det åpnes adgang for at andre yrkesgrupper enn sykepleiere kan bli medlem i foreningen.

  •  1988 Kretsenes forbønnstjeneste for studentene organiseres.

  •  1992 Menighetssøsterhjemmets Sykehus fusjonerer med Lovisenberg Sykehus til Lovisenberg Diakonale Sykehus etter pålegg fra kommunen.

  •  1998 1. februar flytter Stiftelsens administrasjon og Høyskolen fra Rosenborggaten til Linstowsgate.

  •  2002 Landsmøtet i Molde vedtar med stort flertall å endre foreningens navn til Menighetssøsterhjemmets Diakonifellesskap.

  •  2004 MDF medvirker til at Høyskolen Diakonova starter et pilotprosjekt i Kristen sjelesorg. Kurset får offentlig godkjenning og starter som ordinært tilbud fra høsten 2006, mens pilotgruppen fortsetter i forkant.

 

 

Mer om studiene og høyskolen

Videreutdanning i sykepleie til pasienter med kreftsykdom. 

Les mer her

 

Neste runde med fordypningskurset Helsesøster som samfunnsaktør gjennomføres i uke 45 og 46.

Les mer og meld deg på

Se også fordypningskurset ”Etniske minoriteter; barn, unge og familier i kommunehelsetjenesten” som avholdes i uke 48 og 49.

 

Veledningskurs

Fredag 20. oktober inviterer Høyskolen Diakonova til sin årlige fagdag Forskning og fag 2017 med spennende foredragsholdere og aktuelle tema. Arrengmentet er gratis.

Se programmet og meld deg på

 

 

Studietilbudet i kristen sjelesorg er det første kompetansegivende sjelesorgstudium på høyskolenivå i Norge.

Les mer her