- Jeg kommer med en bekymringsmelding

- En sykepleierstudent hadde for litt siden praksis i psykiatrien, der en pasient hadde lurt på hvor Gud var under tsunamien. Studenten spurte tilbake: Hva tror du? Deretter hadde de en liten samtale rundt temaet. Praksisveilederen, som og var til stede, refererte samtalen til studentens lærer, hvorpå studenten strøk i praksis og måtte ta opp igjen et halvår av utdanningen, forteller Marie Aakre.

 

Av Kristin W. Malmin

 

- Studenten hadde dessuten blitt avkrevd å skrive under på et skjema der hun lovte å ikke svare på spørsmål av åndelig art. Noe studenten nektet, da hun mente det stred imot det hun hadde lært om sykepleiefagets ideologi og yrkesetikk. Hun strøk fordi hun var villig til å møte pasientens åndelige spørsmål. Jeg trodde det var historisk at det var så trangt for åndelige spørsmål i psykiatrien. Fortsatt lever troen på nøytralitet og objektivitet. Det er langt igjen før helhetssynet på mennesket er selvfølgelig i psykiatrien, tror Marie Aakre.

 

Den erfarne sykepleieren kommer med en bekymringsmelding fra det hun fanger opp både fra praksisen ved St. Olavs Hospital og i Rådet for sykepleieetikk i Sykepleierforbundet.

 

- Markedsideologien og kvalitetsindikatorer i helsetjenesten er uforenlig med den helhetsideologi god sykepleie er forpliktet på, og som for meg er den diakonale sykepleiens kjennetegn. Egentlig oppfatter jeg det diakonale perspektivet som et håp i tiden – som kanskje er viktigere enn på lenge, men som kjemper i trangere forståelsesrom i det offentlige. Omsorgsetikken har det trangt. Det er det menneskesyn som erkjenner sårbarhet og avhengighet, og den åndelige dimensjonen og de diakonale særtrekk mange trenger mer av, kommenterer Aakre.

 

Verdighet i ethvert møte

 

- Hva er diakonal sykepleie for deg?

 

- Det første jeg tenker på, er en særlig oppmerksomhet på mennesket i et helhetsperspektiv. Dette med å ha tro på at perspektivet på helhet gjør noe spesielt med møtet mellom mennesker. Ordene møte og helhet er noe spesielt og sentralt hvor jeg tenker at det diakonale utgangspunkt har en særlig kompetanse til nærvær i menneskers sårbarhet.

 

Aakre er svært opptatt av viktigheten av verdighet i ethvert møte. Hun tenker at det å bli sett av et menneske som har et forankret helhetssyn er annerledes enn når fokus er på diagnostikk, organer, lønnsomhet og effektivisering. Et viktig prinsipp både i medisin og sykepleie er fortsatt barmhjertighetens ide. Begrepet er nedfelt i vår profesjonsetikk, men blir sjelden verbalisert og konkretisert i praksis.

 

- Diakoni og sykepleie er også å være forberedt på åndelige og eksistensielle behov, og å ha en særlig kompetanse på området. Kaller du deg diakon, har du en forpliktelse til nettopp å sjekke ut og tilby deg inn i de store eksistensielle spørsmål når sykdom og helsesvikt rammer. Jeg tenker at sykepleiere som er diakoner bør spørre tydeligere, modigere, klokere – enn sykepleiere uten denne utdanningen, sier Aakre.

 

- Diakonale institusjoner kan vel ikke påberope seg enerett til helhetlig tenkning?

 

- Nei, absolutt ikke og heldigvis ikke. Jeg har selv hele min kliniske praksis ved et offentlig universitetssykehus og har både sett og vært med på å utvikle gode helhetlige tilbud i de rammevilkår. Likevel er det min erfaring at mange sykepleiere mangler dybdeforståelse av det mange diakonale institusjoner er bærere av. Det er relevant å forvente at diakonale institusjoner preges av en noe mer annerledes kultur og ideologi som gir helhetssynet det nødvendige handlingsrom i praksis, kommenterer Aakre.

 

Hele intervjuet står på trykk i Menighetssøsteren nr 5/2006.

 

 

 

Bilde:

Marie Aakre er utdannet sykepleier. Hun har permisjon fra St. Olavs Hospital i Trondheim for å jobbe med etikk på heltid: Har 70 % stilling i Rådet for sykepleieetikk i Sykepleierforbundet og halv stilling i Etisk verksted (VEV) i Trondheim. Hun har vært med i Klinisk etikkutvalg ved St. Olavs Hospital siden 1997.  

 

 

 

 

Mer om studiene og høyskolen

Videreutdanning i sykepleie til pasienter med kreftsykdom. 

Les mer her

 

Neste runde med fordypningskurset Helsesøster som samfunnsaktør gjennomføres i uke 45 og 46.

Les mer og meld deg på

Se også fordypningskurset ”Etniske minoriteter; barn, unge og familier i kommunehelsetjenesten” som avholdes i uke 48 og 49.

 

Veledningskurs

Fredag 20. oktober inviterer Høyskolen Diakonova til sin årlige fagdag Forskning og fag 2017 med spennende foredragsholdere og aktuelle tema. Arrengmentet er gratis.

Se programmet og meld deg på

 

 

Studietilbudet i kristen sjelesorg er det første kompetansegivende sjelesorgstudium på høyskolenivå i Norge.

Les mer her