Gledesspredere i praksis

Morgentrim og daglige turer i det fri er noe av det de seks studentene fra Høyskolen Diakonova innførte på psykiatrisk avdeling ved sykehuset i Narva under sitt fire ukers praksisopphold i vår.


Tekst: Susanne Ward Ådlandsvik
Foto: Privat


Å komme til psykiatrisk avdeling i Narva, er som å reise 30 år tilbake i tid her i Norge. Pasientene vandrere hvileløst i korridorene, de blir ikke aktivisert og daglige doser medisin er behandlingstilbudet de får. Isolatrommene er nakne celler med luke i døra hvor pasienter også blir lagt i remmer i sengen og ytterdørene er låst, selv for dem som er frivillig innlagt.

Diakonovastudentene foran sykehuset i Narva
Fem av studentene foran sykehuset sammen med praksiskonsulent Herdis Rangnes.

Morgentrim

Denne våren fikk imidlertid pasientene ved psykiatrisk avdeling en smakebit av noe helt annet. Hver morgen etter den daglige medisindosen, ble alle innkalt til morgentrim i dagligstuen. Der sto studenter fra Høyskolen Diakonova klare med treningsbukser og trimøvelser. Og klokka tolv fikk de som var friske nok mulighet til å bli med på tur ned til elva, med kjeks og kaffe på termos.

- Jeg tror aldri det har vært så mye latter på psykiatrisk avdeling som disse ukene, forteller praksiskonsulent Herdis Rangnes fra Høyskolen Diakonova som var sammen med studentene deler av tiden.

- Det skjer ikke så mye for pasientene og det å kunne delta på aktiviteter i løpet av dagen, var svært kjærkomment. Det ble spesielt mye latter under den daglige morgentrimmen, smiler Herdis.

- Vil de ansatte klare å følge opp disse aktivitetene?

- De har jo ikke den bemanningen vi er vant med fra Norge, men hvis de klarer å skifte fokus, vil de få tid til mer. Det må en holdningsendring til for å innse at dette er viktig for pasientene. Endring tar tid og det kan godt hende det tar flere år før det skjer noe. Men forhåpentligvis får de en dytt i riktig retning gjennom våre innspill, sier Herdis.


Flinke på kroppsspråk

Studentene hadde på forhånd samlet inn penger blant familie og venner som de brukte til å kjøpe diverse gaver til pasientene. De kjøpte toalettartikler som sjampo, dusjsåpe og tannbørster, samt innesko, spill og baller. Noen av pengene kom også fra en påskebasar som de ansatte ved Diakonova hadde arrangert.

Victoria L. Bringsjord er en av studentene som var i praksis i Narva. Noe av det hun har lært, er hvor viktig kommunikasjon er. Siden studentene var fordelt på to avdelinger, hadde de tolk bare halvparten av tiden.

- Vi har blitt flinke på kroppsspråk, men det er allikevel svært utfordrende når vi ikke forstår hva pasienten prøver å si, sier hun.

Det er nettopp utfordringene knyttet til språk og kommunikasjon som er bakgrunnen for at psykiatrisk avdeling ikke tidligere har vært aktuell som praksissted for studenter. Men i år ønsket man å gjøre et forsøk.

- Vi var svært spente på hvordan det ville gå, men vi stilte krav om at studentene hadde hatt praksis i psykiatrien i Norge og vi synes det gikk over all forventning, forteller Herdis Rangnes, som roser studentene for innsatsen de gjorde.

Studenter sammen med ansatte på sykehuset
Victoria Bringsjord og Mina Øverland sammen med de ansatte på psykiatrisk avdeling.


Svakhet er nederlag

Studentene var to uker ved rehabiliteringsavdelingen/hjemmesykepleien og to uker ved psykiatrisk avdeling.

Noe av det som gjorde sterkest inntrykk på student Mina Øverland, er det hun kaller en "ovenfra-og-ned-holdning" fra pleiepersonell til pasient.

- I en kultur som er gjennomsyret av at svakhet er et nederlag, blir syke mennesker sett på som svake og møtt med nedlatende holdninger. Det er lite som tyder på at pasient og pleier er likeverdige, slik vi tilstreber i vår kultur i Norge, sier Mina Øverland.

Victoria L. Bringsjord opplevde også at sykepleiere og hjelpepleiere behandlet pasienter mindre varsomt enn hun er vant til fra Norge.

- De tar hardt i pasientene og bokstavlig talt hiver dem i sengene sine. Demente pasienter blir lukket inne i rom som ligner på celler. Der blir de "plassert" fordi de lager for mye støy på avdelingen, forteller hun.

Line Munkejord er enig i beskrivelsene og mener pleierne er lite opptatt av å behandle pasientene slik de ville ønsket å bli behandlet selv.

- Den varsomme hånden ser vi lite til og selv om personalet ikke alltid er faglært, så burde alle ha en egenskap til å behandle folk med respekt og varsomhet og ikke minst lytte til pasienten, mener Line.

- Jeg har virkelig lært hvor viktig det er at mine holdninger og verdier skinner gjennom arbeidet jeg gjør. Det er noe jeg har blitt veldig oppmerksom på her nede og ikke minst kommer til å være bevisst på videre i arbeidet mitt som sykepleier, sier hun.

Studentene setter nå større pris på norsk helsevesenet etter oppholdet i Estland
- Vi setter større pris på det norske helsevesenet etter oppholdet i Estland, sier f.v. Mina Øverland, Frode Jansen, Line Munkejord, Dina Bjørgo, Anette Løken og Victoria Bringsjord.


Glad for norsk helsevesen

Alle studentene er enige om at de ser norsk helsevesen i et nytt perspektiv etter ukene i Estland.

- Vi er veldig heldige som har det helsevesnet vi har i Norge, sier Frode Jansen, som var eneste hane i kurven blant praksis-studentene.

Mina Øverland mener norsk helsevesen ligger langt foran på alle områder.

- Sammenlignet med Narva ligger vi hestehoder foran, både med tanke på bemanning, men også kunnskap, utstyr, holdninger og verdier, sier hun.

Seks studenter fra Høyskolen Diakonova har hatt fire ukers praksis ved sykehuset i Narva denne våren. Det er første gang studenter har hatt praksis ved psykiatrisk avdeling. Studentenes praksisveiledere fra bydel Frogner og Tøyen DPS var sammen med dem en periode. Både studentene og praksisveilederne hadde undervisning for de ansatte ved sykehuset.

 

 

Mer om studiene og høyskolen

Vi tar fremdeles imot søknader til videreutdanning i sykepleie til pasienter med kreftsykdom. 

Les mer her

Send søknad her

 

Neste runde med fordypningskurset Helsesøster som samfunnsaktør gjennomføres i uke 45 og 46.

Les mer og meld deg på

 

Veledningskurs

Høyskolen Diakonova tilbyr kurs til helsesøstre og jordmødre som mangler rekvireringsrett på hormonelle prevensjonsmidler, og/eller ønsker en oppfriskning på tema.

Les mer og meld deg på

 

 

Studietilbudet i kristen sjelesorg er det første kompetansegivende sjelesorgstudium på høyskolenivå i Norge.

Les mer og søk her