Vil hjelpe de fødselsdeprimerte

Mellom åtte og femten prosent av nybakte mødre opplever en fødselsdepresjon. Kun to prosent blir fanget opp av helsestasjonen. Det vil helsesøster og doktorgradsstipendiat Kari Glavin gjøre noe med.

 

Tekst og foto: Kristin W. Malmin

 

- Jeg ønsker at helesøstrene skal få et redskap til å fange opp kvinner som blir deprimerte, forteller Kari Glavin. Hun er førstelektor ved Høyskolen Diakonova og medforfatter for tre lærebøker innenfor helsesøsterfaget. Nå arbeider hun med en doktorgrad om et tema både helsestasjonen og fastlegene trenger mer kunnskap om, nemlig fødselsdepresjon. 

 

- Ikke minst trenger de et redskap, et instrument som kan hjelpe dem til å fange opp de som er fødselsdeprimerte. Det er gjort svært lite forskning i Norge på dette temaet, forteller Glavin. Hun mener at vi tar oss dårligere og dårligere av barselkvinnene. - De skal rett hjem så fort som mulig. Totalt sett er situasjonen for barnet og kvinnene dårligere i dag enn tidligere, mener Glavin.

 

- Det største problemet med fødselsdepresjon er at det går ut over barnet. Det er godt dokumentert at langvarige psykiske helseproblemer hos moren kan gi mangelfull psykomotorisk og emosjonell utvikling hos barnet. Når et barn speiler et deprimert ansikt, får det mindre og mindre mimikk. Det går ut over samspillet mellom mor og barn. Mange får ikke hjelp, men forskning viser at det skal ganske lite til å snu depresjonen hvis kvinnene blir fanget opp tidlig, sier Glavin.

 

Spørsmål til kvinnene

Hun er i gang med å teste ut ”Edinburg-skjemaet” (Edinburgh Postnatal Depression Scale), en metode som brukes i rundt tyve andre land.

 

- Hensikten med mitt doktorgradsarbeid er å beskrive og evaluere effekten av en modell som kan brukes av helsesøster i arbeidet med kvinner som får fødselsdepresjon, og å evaluere om dette skjemaet er en egnet metode for å fange opp og avdekke fødselsdepresjon på helsestasjonen. Kvinnene som er med i undersøkelsen fyller ut et skjema. Helsesøstrene har fått opplæring i å lese av skjemaet og sammen med en klinisk vurdering vil de finne ut om kvinnen har en depresjon, forklarer Glavin. Kvinnene får skjemaet fem ganger – en gang i løpet av graviditeten og fire ganger innen barnet er ett år. Et delmål for studien er dessuten å beskrive og evaluere et gjennomført opplæringsprogram for helsesøstre om fødselsdepresjon.

 

 (Artikkelen er utdrag av en artikkel i et temanummer om fødselsdepresjon i bladet Menighetssøsteren – nr 2/06)

 

 Kari Glavin

Mer om studiene og høyskolen

Hvordan kan vi skape solidaritet og fellesskap i en ny tid? Årets Diakonikonferanse arrangeres i Trondheim 31. oktober til 1. november. 

Les mer og meld deg på

 

Neste runde med fordypningskurset Helsesøster som samfunnsaktør gjennomføres i uke 45 og 46.

Les mer og meld deg på

Veledningskurs

Høyskolen Diakonova tilbyr et fordypningskurs om "Etniske minoriteter; barn, unge og familier i kommunehelsetjenesten i uke 48 og 49. 

Se programmet og meld deg på

 

 

Studietilbudet i kristen sjelesorg er det første kompetansegivende sjelesorgstudium på høyskolenivå i Norge.

Les mer her