Et flerkulturelt helsevesen

Røntgenoverlege Hua Xiang fra Kina stortrives det flerkulturelle
arbeidsmiljøet på Lovisenberg Diakonale Sykehus. Stadig flere
helsearbeidere i Norge kommer fra andre kulturer.
 

 

Hua Xiang er genuint interessert i Norge og nordmenn.
Hun har i mange år lest Aftenposten fra perm til perm
for å lære mer om det norske samfunnet.
(Foto: Anne K. Aambø)
 
 


- Jeg spurte og spurte og spurte. I begynnelsen spurte jeg nok
altfor mye, ler overlege Hua Xiang, som opprinnelig er fra den
jordskjelrammede Sichuan-provinsen i Kina.

Hun har bodd 15 år i Norge. De siste to årene har hun arbeidet som
overlege ved Radiologisk avdeling på Lovisenberg Diakonale Sykehus (LDS).
Sykehuset regnes som et pionersykehus i forhold til minoritetspasienter.
Ettersom det er lokalsykehus for Oslo indre øst, har en stor andel av
pasientene minoritetsbakgrunn. Etter hvert er det også en rekke ansatte
med minoritetsbakgrunn.

Hua Xiangs kinesiske bakgrunn har gitt henne noen ekstra utfordringer i
jobben. Hun var ferdig utdannet lege da hun kom, men det tok likevel
tre år å få norsk lisens.

Store forskjeller
- Selv om det var lenge å vente, var det en nødvendig prosess for meg
også. Det er veldig stor forskjell på Norge og Kina kulturelt og sosialt.
For meg har det tatt lang tid å lære den norske kulturen å kjenne,
forteller Hua.

- Hvordan er det å være fra Kina og jobbe på et norsk sykehus?

- Travelt. Spennende. Utfordrende. Jeg lærer mye hele tiden. Jeg
har ofte følt at jeg må prestere ekstra bra hele tiden fordi det av
og til er vanskelig å uttrykke seg skikkelig. Jeg må anstrenge meg
for å få med meg alt, for ikke misforstå og for at andre ikke skal
misforstå meg, sier tobarnsmoren på tilnærmet perfekt norsk.

Ikke alene
Ifølge Statistisk sentralbyrå arbeidet 12 642 personer med utenlandsk
statsborgerskap i helse- og sosialtjenesten i Norge i fjor. Av disse arbeidet
4 516 som sykepleiere, jordmødre eller helsesøstre. Tallene er stigende.
Norsk Sykepleierforbund (NSF), Arbeidstilsynet og Nasjonalt kompetanse-
senter for minoritetshelse (NAKMI) arbeider alle for å få til gode arbeidsmiljø.

Sara Kahsay er født i Eritrea og utdannet i Norge. Hun har bodd her siden 1981
og har jobbet i det norske helsevesenet siden 1989. Nå jobber hun som jordmor
på Ullevål universitetssykehus og som prosjektmedarbeider på NAKMI, hvor hun
har spesialisert seg på kvinnelig kjønnslemlestelse. NAKMI er opptatt av pasient-
perspektivet, og Kahsay mener det er svært viktig å ha et flerkulturelt helsevesen. 

- Vi som kommer fra et annet land kan møte pasientene i forhold til flere behov.
Kanskje har pasienten en annen sykdomsforståelse som vi lettere forstår enn etniske
nordmenn. Vi kan også hjelpe til med å tolke eller å tilrettelegge for pasienten.

 
 
Mange arbeidstakere fra andre land er overkvalifiserte
for arbeidet de utøver. De kommer heller ikke videre i
karrieren, noe som kan føre til frustrasjon, sier jormor
Sara Kahsay ved Ullevål sykehus.
(Foto: Monica Donovan Larsen)
 


Kahsay ser at både pasientene og helsevesenet drar fordel av fler-
kulturelle ansatte.

- Vi kan veilede om ting som kan være fremmed for nordmenn. Mange
av oss kan også flere språk, noe som er en ressurs for både sykehus og
pasienter. Jeg opplever at mange pasienter føler seg trygge når de treffer
en person som fysisk likner på dem selv.

- Som sykepleier skal man handle ut i fra pasienten, ikke pasientens
opprinnelse, sosiale rang, rase eller kjønn, men jeg møter mange pasienter
som føler seg tilsidesatt og forskjellsbehandlet. Dette gjelder spesielt de
som ikke kan kommunisere. Språkproblemer er kanskje det største problemet
i helsevesenet i dag, mener Kahsay.

Les mer om det flerkulturelle helsevesenet i Menighetssøsteren nr 4-2008.

AV ANNE K. AAMBØ OG MONICA LARSEN DONOVAN

 

Mer om studiene og høyskolen

Vi tar fremdeles imot søknader til videreutdanning i sykepleie til pasienter med kreftsykdom. 

Les mer her

Send søknad her

 

Neste runde med fordypningskurset Helsesøster som samfunnsaktør gjennomføres i uke 45 og 46.

Les mer og meld deg på

Se også fordypningskurset ”Etniske minoriteter; barn, unge og familier i kommunehelsetjenesten” som avholdes i uke 48 og 49.

 

Veledningskurs

Høyskolen Diakonova tilbyr kurs til helsesøstre og jordmødre som mangler rekvireringsrett på hormonelle prevensjonsmidler, og/eller ønsker en oppfriskning på tema.

Les mer og meld deg på

 

 

Studietilbudet i kristen sjelesorg er det første kompetansegivende sjelesorgstudium på høyskolenivå i Norge.

Les mer og søk her