Solidaritet er et ord vi alle kjenner og har et forhold til. For å sjekke ut min egen forestilling om begrepet, gikk jeg inn på nettet og søkte opp ordet. Og faktisk: min forestilling stemte. Måten å nærme seg begrepet på varierte noe. Men essensen kan sammenfattes slik:

Solidaritet (av det latinske solidum, det vil si hele summen, kapitalen) handler om å stå sammen på tvers av gruppetilhørighet, engasjere seg uten egeninteresse på vegne av andre gruppers interesser, gi avkall på egeninteresser på vegne av svakere parters behov og verdighet. Solidaritet kan også dreie seg om en gjensidig samhørighet og sympati mennesker imellom som kommer til uttrykk ved at man støtter og hjelper hverandre.

Begrepet kan knyttes til det man innenfor diakonien kaller "profetisk diakoni", som ikke minst dreier seg om gi "stemme til de stemmeløse" og å kjempe mot urett - slik Jesus alltid solidariserte seg med de utstøtte, undertrykte og marginaliserte.

Likegyldighetens motsats
Solidaritet står i motsetning til likegyldighet. Når jeg stanser opp ved dette begrepet, er det som om jeg hører stemmen til Arnulf Øverland dirre gjennom eteren: Du skal ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv. Solidaritet som grunnverdi dreier seg om å ha et oppmerksomt blikk for menneskeverdet og en handlingsberedskap der dette er truet. Solidariteten er en vokter av systemers menneskelighet - både små og store systemer: familiesystemer, helsesystemer, kirkelige systemer, samfunnssystemer. Begrepet er vel kanskje mest brukt i det offentlige rom og på større arenaer. Men det er like viktig på mindre arenaer som det kollegiale rom, klasserommet, behandlingsrommet med mer.

Fra snillhet til godhet
Solidaritet er ikke noe snilt ord. Snillheten bøyer alt for ofte av for sterkere part eller spør etter hva som lønner seg. Solidaritet kan komme til å koste dyrt. Den er koblet opp mot godheten som kan være både skarp og ubehagelig fordi den er forankret i absolutte verdier knyttet til sannhet og kjærlighet. Solidariteten setter oss alltid på valg: går du utenom eller står du sammen med. Og den krever alltid et personlig offer - stort eller lite.

Det kan dreie seg om aktivt å støtte en kollega som blir urettferdig behandlet, selv om en selv blir mindre populær. Det kan dreie seg om å protestere mot menneskefiendtlige strukturer i helsesystemer eller kirkelige systemer der en selv jobber, selv om en kan kjenne sin egen anseelse - og kanskje også stilling - truet. Det kan dreie seg om - både som system og person - å satse på arbeidsfelt som har lav faglig prestisje, men der viktige menneskelige behov og interesser står på spill. Listen kan gjøres lang, men er alltid forankret i konkete situasjoner og utfordringer.

Fra blind lydighet til dømmekraft
Mange av oss er vokst opp i systemer der vi er vant med å være lydige og lojale mot de "over oss". En slik lojalitet kan være vel og bra - så langt den rekker. Men kolliderer den mot vår egen dømmekraft, det vi representerer som mennesker av grunnleggende verdier, intuisjon og kompetanse - kan lydighet og lojalitet bli det bestes fiende. Bare det menneske som setter egen integritet og samvittighet over ytre påbud, vil kunne leve som et solidarisk menneske.